FYRVERKERI

Jeg kom nettopp på at jeg ikke har skrevet et innlegg idag. Beklager for det, men det har bare vært litt mange andre ting som har fylt hodet mitt idag. Vi har besøkt Nissen for å finne skuespillere til filmen vår, og både jeg og OK ble positivt overasket over hvor engasjerte og positive elevene og dramasjefen var. Fra nå av blir det virkelig intens jobbing med denne filmen, og det kommer til å bli hardt og slitsomt, men allikevel veldig gøy. Så hvis du har en ganske stor skuespiller i magen som er villig til å skrike av redsel eller kle av deg til BH og tights foran et kamera, og er over gjennomsnittet heit så passer du vel ganske godt inn i filmen vår! Hehe…

Utenom det så har jeg kjøpt litt klær til broren min som har konfirmasjon på lørdag. Jeg har også jogget idag! Det var en slitsom og litt ekstra lang joggetur, men deilig som faen. I morgen blir det grillings og pilsings siden det er natt til 1 Mai, så tror dessverre ikke jeg kommer til å få blogget noe i morgen. Men det er vel greit, siden de fleste sannsynligvis er ute istedenfor å sitte hjemme å lese min blogg.

Det viktigste jeg har gjort i dag, som egentlig også var litt skummelt og sjokkerende, har jeg gjort nå nettopp, men det er dessverre så viktig at jeg ikke kan nevne det. Jeg kommer til å nevne det, når den tid passer seg.

God natt, drøm søtt kjære lesere! Det er veldig koselig at dere kommenterer, og at jeg begynner å få noen faste lesere!

JA, det er meg du ser på t-banen, trikken eller bussen på en plakat hvor de står MATTE med store bokstaver. Jeg var nemlig med i en reklame for Sonans (privatskole), der jeg spilte i en reklamefilm som kommer på kino, og ble fotografert til en plakat som henger så og si overalt på all kollektivtransport. Og idag har nemlig hele elvebakken kommet seg fram til skolen ved hjelp av en form for kollektivtransport og da har de fleste sett meg der på plakaten. Jeg later som om jeg synes det er litt irriterende når alle spør om det er meg, men egentlig så synes jeg det er skikkelig diggbart. Jeg ble ganske fornøyd med bildet mitt, så jeg er ikke akkurat flau.

Ikke særlig mye annet morsomt har skjedd i dag utenom at vi lekte koppespill på skolen. Spillet går ut på at man står i en ring og kaster en isoporkopp til hverandre, der poenget er å ikke miste koppen i bakken. Det er mye vanskeligere enn det høres ut som, men allikevel ekstremt morsomt, selv om jeg var ganske dårlig.

Jeg har ikke fått jogget idag, noe som jeg er veldig missfornøyd med siden jeg ikke hadde en eneste grunn til å ikke jogge. Jeg var rett og slett for lat. Dessuten sovnet jeg på sofaen midt på dagen, så jeg tror kanskje jeg var litt sliten i tillegg. Så i morgen MÅ jeg jogge, og være skikkelig sunn!

Natta! Drøm søtt, mine kjære lesere. Takk for at dere gidder å bry dere med å lese bloggen min :)

God morgen/ettermiddag, alle mennesker! Akkurat sitter jeg og skriver på pappa sin nye MacBook. Den er så sinnsykt deilig at det skulle ikke vært lov. Jeg er rett og slett grønn av missunelse, om ikke jeg er gul, rød og blå i tillegg. Jeg kommer nok til å stjele denne så ofte jeg har muligheten for å leke med photoboothen! Haha, fjortiss…

Ok, ok, i går var folka uansett som jeg sa i Sofienbergparken, noe som var dritchill. Men så dro vi videre til Casper som hadde fest, og der fant jeg i tillegg noen MK-folk, så det var jo kos. Men dere skjønner, jeg hadde ikke så veldig mye å drikke den kvelden, så det ble til sammen 3 pils og litt vin. Dvs at jeg var edru og fornuftig i mitt lille hode, og dvs at alle andre virket veldig mye mer fulle enn meg. Jeg hadde det jo kjempegøy for det, men man merker fort at all fornuft virkelig forsvinner i fylla, for da klokken var 12 og jeg visste at vi var nødt til å rekke t-banen som gikk 10 på halv 1, så var det nesten et håpløst prosjekt og få med folk ut av huset på så kort tid som mulig. Det føltes som å samle en flokk med 6åringer som ikke klarte å stå på samme sted i mer en 2,5 sekunder. Jeg kunne jo selvfølgelig bare ha dratt med meg en eller annen og rukket t-banen alene, men jeg føler alltid et totalt unødvendig ansvar for andre mennesker. Jeg har en slags trang til å passe på at folk klarer seg og har det bra. Selv om jeg ikke behøver det i det hele tatt. (Btw, Sweeney hilser.) Men uansett, vi kom oss ut på veien etter en stund, og jeg og Daniel begynner å gå mot t-banen foran alle de andre, så bare håpet jeg på at folk ville følge etter. Det gjorde de jo, men noen var lengre bak enn andre for å si det sånn. Og jeg tror jeg har sagt det før, men jeg eier nemlig ikke retningssans, så noe av det dummeste jeg kan finne på er å lede en gjeng med fulle ungdommer til en t-bane som jeg ikke vet hvor er. Men jeg ringte til Casper som forklarte veien, så etter litt løping når det var 3 min til den gikk, så kom ihvertfall noen av oss på. Vi var vel ca 10 stykker som faktisk rakk siste bane, og det var kun så vidt for noen. Jeg vet ikke hva som skjedde med de andre, de måtte vel gå. Og nå gidder jeg faktisk ikke bry meg om dem. Det var null håp, de hadde aldri rukket det. Så dro jeg hjem.

En ting til jeg vil nevne i dette innlegget:

Jeg fikk en ny kommentar i dag fra henrik80@live.no: “bloggen din er jo drit kjedelig… Bla bla bla, jeg skal kutte et tre i hagen. bla bla bla. Hvem gidder å lese denne dritten”

Jeg synes det er helt unødvendig og ekstremt barnslig og skrive slikt til folk man ikke engang kjenner. Jeg vet ikke hva som er hensikten til denne “henrik” når han skriver en sånn kommentar. Du blir bare sett på som dum og umoden, og du blir ikke kul av å gjøre sånt.

Hadebra :)

I hagen hogger naboene mine ned et tre. Eller egentlig ikke, de bare lemlester det. Det gjør meg ingenting. Da får vi mer sol i hagen, og det er fortsatt litt tre igjen som kattene kan leke i. Pluss at de har en annet tre de også kan leke i. Også burde egentlig ikke katten min leke i treet. Han tør ikke komme ned igjen.

Idag skal folka chille i Sofienbergparken med grillings, pils, musikk og alt mulig annet man for plass til i en park. Sannsynligvis et par tepper. Det er koskos, og det  var koskos i går, fordi Odin (grev) hadde bursdag og da var det koskos i bakgården hans. Morra hans var til og med så snill at hun lagde middag, bakte boller og kake (som smakte jæævlig godt), og hun lot folk sitte der å drikke pils i tillegg. Det var jo ikke noen fyllefest i det hele tatt, det var mer koskosrikking. Men allikevel, creds til morra til Odin.

For øyeblikket sitter jeg på kjøkkenet, og Ellinor og Regine loker nede på badet. Regine er min megasupporter når det gjelder blogging, så hun fortjener litt views! Hehe, sjekk ut: http://sistermidnight.wordpress.com hvis dere ikke allerede har gjort det. Eller nei, gjør det uansett!

Hade bra, dere får ha en megachill lørdagskveld :)

Jeg er stolt, imponert, glad og litt trist. Idag så jeg premieren for Fame som Jordal kultur har satt opp i år. Dette var jeg med på alle de tre årene jeg gikk på ungdomskolen, da vi satt opp Trollmannen fra Oz, Grease og Hair, og det var i tillegg min klasse som startet Jordal Kultur. Jeg er stolt fordi jeg ble sykt imponert over hva en gjeng med ungdomskoleelver faktisk klarer å få til. Jeg lo godt og mye, og merket tydelig at mange av de jeg kjente der hadde vokst og utviklet seg noe så sykt i løpet av et år. Folk var mye tryggere på scenen enn jeg hadde forventet, og mange av de ferske 8.klassingene var også skummelt trygge på scenen og mye flinkere til å spille teater enn det 8.klassinger pleier å være. Jeg tror vi undervurderer ungdomskoleelever, for de ser ut til å få til mer enn man skulle forventet. Uansett, jeg er stolt fordi jeg har vært med på å bygge opp denne gruppen med mennesker og gjøre dem til de de er. Jeg har i tillegg spilt sammen med 9 og 10.klasse før, og det var virkelig rart å sitte å se på dem spille uten meg og resten av oss på videregående. Det var også ekstremt deilig å se at de klarte seg så fint uten oss, og klarte å komme seg videre uten 10.klassingene (nå 1.klassingene) som var kjernen av hele gruppa. Men det var også litt trist, fordi jeg følte meg plutselig litt utelatt av noe som betydde så mye for meg på Jordal. Følelsen var tilsammen en meget god følelse. Det minte meg på mennesker som betydde mye for meg, og på en del av min ungdomstid som jeg aldri vil glemme.

Good Night.

Jeg har vært dum. Jeg har sett skrekkfilm igjen. Hvorfor fortsetter jeg å utsette meg selv for slike ting når jeg bare blir skremt av det og ikke klarer å sove om natten? Det er vel underbevvistheten min som tror at jeg vil slutte å bli redd for skrekkfilmer hvis jeg ser nok av dem. Kanskje det hjelper at jeg skal lage en, eller kanskje det gjør det verre? Jeg har uansett ikke kommet hjem før nå, etter å ha spist pizza med Felix på Lille Persille og sett på Silje som fortvilet gjør den kjipe jobben der som hun hater. Så var det videre til Emil for å se på skrekkfilm. Vi trenger jo litt inspirasjon til å lage vår egen skrekkfilm, men dette ble litt mye for meg. Jeg har hatt noia hele veien hjem, først med han mannen som gikk bak oss med en svær stang i hånda som jeg var sikker på at han skulle stange meg hodet med, til den mannen som trikkesjåføren ikke ville la komme på trikken og derfor stengte alle dørene. Jeg kom meg trygt hjem, men jeg må bare si det. Jeg hater det her. Jeg hater at jeg blir så redd for ingenting. Så kjære filmgruppe, OK, Odin og Felix, ikke faen om dere skal skremme meg når vi lager film! Jeg kommer til å få hjertestans og dø, og da vil dere være ansvarlige for min død, og det tror jeg ikke dere vil være!

Natta.

Først en ting: Jeg ble veldig glad i dag, fordi da jeg logget meg inn på wordpress.com hadde jeg plutselig 8 nye kommentarer. Jeg tenkte med en gang: “Å nei, nå har noen spammet meg…”, men nei da, det var 1 kommentar fra vaskedama mi og 7 seriøse (ikke spam!) kommentarer fra Regine! Tusen takk, det gjorde virkelig dagen min! Man får så sykt mye mer motivasjon til å blogge når folk kommenterer.

Over til overskriften: Jeg vet ikke om er er riktig ord, men jeg prøver ihvertfall å være sunn. Selv om jeg slasket en god del i går, med tortillachips på skolen og litt godteri hjemme. Det er nemlig det vanskeligste, når jeg kommer hjem, litt sliten, med en mage som skriker etter sukker og ingen i huset som kan se hvor usunn jeg er, og jeg i tillegg finner en pose med smågodt i skapet! Jeg kunne virkelig ikke dy meg… Posen var riktignok ikke så veldig full, men jeg spiste uansett alt. Så etter å ha slasket i sofaen til klokka 7, bestemte jeg meg for at dette her gikk ikke lenger. Så da, mine venner, reiste jeg meg opp fra stolen, avsluttet stepmania (som jeg er veldig dårlig i forløpig), og la ut  på en halvtimes lang joggetur! Det var helt sinnsykt deilig, og jeg hadde så mye energi da jeg  kom hjem at jeg bestemte meg for å leke med katten min (Sweeney) i hagen. Og han ble skikkelig glad.

Vel, idag har jeg ikke gjort mye annet spesielt enn å ta en tur innom auditoriet der kultur-klassen på jordal (som jeg gikk i før) øvde til Fame som har premiere  i mårra. Også har jeg vist gjort en liten Hanna frustrert fordi gruppa mi i PTF (prosjekt til fordypning) er så opptatte med filmprosjektet og ingen vil bli med henne på butikken. Stakar… (hun sa jeg skulle skrive dette)

Så mitt mål for dagen er å jogge en tur i dag også og ikke spise usunt. Jeg har nemlig planlagt 2 uker med intensiv trening fra i går… Bye bye!

Det er så kjedelig å blogge når jeg ikke har noe å blogge om. Jeg kan jo alltids fortelle om at jeg slapp å jobbe i dag og ikke har gjort mye annet enn å være i byen med Elli og at nå har jeg studert et kart på Gule Sider for å finne frem til Hanna (jeg har en retningssans på -10) som jeg skal til snart på jentevors og at jeg har planlagt grilling imårra og derfor invitert masse mennesker som jeg håper vil komme.

Men det er så kjedelig. Hvem bryr seg? Det er bare fakta, ikke følelser eller tanker. Derfor sier jeg bare: Ha en fabelaktig lørdagskveld, alle sammen! Vi snakkes senere!

Etter en lang uke på skolen er det endelig helg, og fredagen har vært temmelig rolig. Vært i byen med Ellinor, møtt gjengen på kampen, også dro jeg og Ellinor hjem til henne. Vi har rydda stua faktisk, så flinke som vi er. Så nå skal vi belønne oss selv med reprise av Paradise Hotel. Pendulum dundrer ut av høytalerne, eller dundrer og dundrer… hehe. Sykt hvor lite jeg har og bogge om. Hm, kanskje fordi jeg skriver dette i all hast, mens Elli vandrer rundt meg og kaster søppel. Vaskedama mi. “Vi setter opp lavalampa. Det er kult.” sa hun nå. Jeg bare nikker, mens jeg skriver. “Se, vi varmer opp lavalampa.” sier Ellinor. Så søt hun er. Nå gikk vaskedama mi ut av stua. Nå kommer hun igjen. Med et luktelys. Jeg spør hva det lukter. Bær, svarer hun. Men hun vet ikke hvilket bær. Litt gøy at hun ikke vet at jeg skriver om henne. Hoho. Jeg spør Ellinor hva hun tenker på, og hun svarer “Eh… Rydding.”, “Ikke no mer?” spør jeg, og hun forteller meg at hun tenker på guttestuff, som jeg kanskje ikke burde skrive om her.

Javel, du skjønner kanskje at det eneste interessante som skjer for øyeblikket er at jeg observerer vaskedama mi Ellinor.

Takk for i dag. Sett opp stolene og rypp pultene deres.

Ny skinnjakke, veske fra Adidas, jeanstights og et par boxere fra Björn Borg. Dette kjøpte jeg idag, som en trøst for alt jeg mistet igår, og rett og slett fordi jeg trengte det, jeg mistet tross alt vesken og jakken min. Så mamma var bare fornøyd etter å ha lånt bort kortet sitt til meg i hele dag. Jeanstightsen og boxerne sa jeg at jeg virkelig trengte, og jeg fortalte at hun skulle være glad jeg ikke forlangte merkebukser til over tusenlappen. Ja, det er jeg veldig gald for, sa mamma da. Jeg liker mamma. Og jeg vet jeg er et snilt barn, så jeg har ikke dårlig samvittighet for å ha dratt kortet hennes to ganger for mye. Herregud, hun skal uansett får igjen penger får jeg får forsikring på tingene mine. Det er null stress, det her, det er bare jæævlig digg egentlig. Det er så sant, man kan virkelig kjøpe lykke. Kanskje ikke lykke da, men ihvertfall glede i en liten stund. Jeg må egentlig løpe i dusjen, så dette var desverre alt for idag (hvis noen bryr seg da, hehehe…) .

Nei, faen nå ble badet okkupert… Jaja, da får jeg vel sitte her litt lenger. Hmm, jeg var på politisjasjonen og annmeldte ranet idag. Jeg slapp skole så det var greit. Skolen var forresten kjedelig idag. Vi øvde på kamerabevegelser som vi kan godt fra før av. Panorering, tilting og kjøring (ikke heising), hvis noen skjønte noe av dette. Nå skulle jeg akkurat til å skrive om Twilight, men jeg tror jeg dropper det. Vet hvor mange der ute som har fått nok av den boka, for å si det sånn. Og jo, jeg kjøpte en helt fantastisk gave i dag, til Christiane! Du skjønner, Christiane bor sammen med Ellinor, samme leilighet, samme kjøkken, samme bad, samme stue. Og Christiane har en kjæreste (Eirik). Derfor kjøpte jeg to terninger til dem, der den ene har sexstillinger på seg, og den andre forskjellige steder i huset. Kjempemorsomt!! … For Ellinor, hehehehe…

Nå ble badet ledig, så hade bra! See yah.

Jeg har nettopp blitt ranet for første gang i mitt liv. Rett etter at det skjedde fikk jeg helt sjokk, hodet mitt holdt på å kollapse og det var ikke langt fra at jeg kastet opp eller besvimte mitt på jernbanetorget. Det startet med en helt vanlig dag i byen, jeg skulle innom Oslo City for å kjøpe et nytt pudder, og da jeg hadde kjøpt det gikk jeg videre til Brun & Blid for å ta sol. Som mange av dere sikkert har merket så er ikke låsene på Brun & Blid særlig gode, og de er sannsynligvis lette for tyver å få opp. Så jeg ligger der da, naken blant alle UV-strålene. Og uten at jeg merker det har noen klart å åpne døra mi, og plutselig ser jeg en skikkelse som strekker seg inn gjennom døra og tar ut veska og jakka mi. Det gikk på noen sekunder. Jeg klarte ikke å stoppe det. Selvfølgelig ikke, jeg lå jo inne i en solariumsseng. Det var bare helt uvirkelig. At noen kan finne på å gjøre noe slikt. Det var utspekulert. Som om tyven hadde gjort dette før. Jeg var helt rolig først, fordi det var så sinnsykt uvirkelig og uventet at jeg ikke mestret å klarne hodet og å skjønne at det skjedde på ordentlig. Men da jeg hev på meg klærne (som heldigvis lå igjen), og løp ut og sto der ved inngangen uten jakke og veske og sokker på meg, så skjønte jeg det. Jeg hadde blitt ranet. Jeg hadde blitt ranet for faen. Ranet. Noen jenter hadde sett en annen jente løpe ut av Brun & Blid med en svart veske, men jeg kunne ikke finne henne utenfor. Jeg løp mot Oslo City, desperat og forvirret. Jeg følte meg helt ute av kontroll. Hjelpesløs. Jeg kunne ikke ringe noen, mobilen min var jo stjålet, jeg var helt alene. Etterhvert steg pusten min og tårene begynte å renne. Jeg gikk fort rundt og rundt, håpet på at jeg på et mirakuløst vis skulle finne jenta. Jeg fant henne ikke. Endte heller opp på jernbanetorget t-banestasjon halvveis hulkende og hivende etter pusten. Folk må ha trodd jeg fikk annfall. Ikke det at noen spurte om det gikk bra med meg. Litt rart, siden jeg sannsynligvis så ut som jeg nettopp hadde blitt voldtatt. Lettkledd uten jakke, veske, hivende etter pusten og røde øyne. Det var meg det. Kanskje jeg overreagerte, men jeg hadde null kontroll og brydde meg egentlig veldig lite. Så jeg tok t-banen hjem til slutt og fortalte alt til mamma og pappa som sperret kortet mitt og annmeldte det. Så nå skal vi på politistasjonen i mårra, og jeg får sannsynligvis penger igjen på forsikringa, siden det var et par tusen til sammen i den veska.

Så det var min dag. PTF var gøy, og pappa måtte løpe ut å kjøpe en ny Twilightbok til meg siden den selvfølgelig var stjålet. Han kjøpte i tillegg bok nummer 2, New Moon, og jeg gleder meg! Er helt på slutten av Twilight nå!

Jeg har roet meg ned, så det går bra, selv om jeg har mistet alle nødvendige ting som fantes i veska mi. Men jaja, jeg klarer meg.

Love, Sabina.

Dagen i dag har vært digg. Veldig digg faktisk. Jeg sto opp klokka 10, dusjet, leste, spiste god frokost, og fjernet endelig den gamle stasjonere PC’en min som har stått på rommet mitt altfor lenge til ingen nytte. Så nå er det plass til alt mulig annet dritt på pulten min, og det er D I G G . Ferien er over, og det er ikke digg. Ganske udigg for å si det mildt, men egentlig litt greit. Jeg gleder meg til PTF (Prosjekt Til Fordypning) fordi jeg tror det kommer til å bli dødsgøy, siden vi skal lage film, og det er bare så sinnsykt fett at jeg nesten dør. Kanskje ikke dør da, ok. Da blir det ihvertfall en død av glede. Hjertestans kanskje, hmm…

Jeg har vært på kafe idag. Det var digg. Først med Ellinor, også møtte vi Victoria, som jeg ikke har sett på altfor lenge. Så det var digg å catche up med en skikkelig jentechat. Utrolig nok… Jeg har fortalt før til mange at jeg ser på meg selv som en guttejente fordi jeg trives best sammen med gutter, enten på min egen alder eller eldre. Jeg finner meg ofte i situasjoner der jeg er den eneste jenta sammen med alle guttene. Og helt ærlig, så plager det meg ikke i det hele tatt. Uansett, poenget var: det var faktisk deilig å være litt jente igjen. Sitte å chatte om gutter, jentedrama og alt mulig tre jenter kan finne på å snakke om. Så det var digg. Egentlig ganske mye som var digg idag. Jeg spiste en Jade Sjokolade. Det var hvertfall digg.

Drøm søtt, digg, vått, eller whatever dere vil drømme om. Natta :)

Tro det eller ei, men ja, Sabina prøver igjen. Hvis det ikke går nå, så gir jeg opp for godt, men et sted inni meg så ligger det nemlig en ganske stor trang til å skrive. En trang til å få ut følelsene og tankene mine i ord på en blogg. Og skal jeg være helt ærlig, så er grunnen til at jeg startet denne bloggen fordi jeg ble inspirert av en annen blogger. Regine, jeg klikker meg inn på bloggen din flere ganger om dagen for å se om du har oppdatert den. Du er så flink til å skrive og jeg kjenner meg igjen i alt for mye av det du sier, og det gir meg så lyst til å skrive selv. Skjekk ut bloggen hennes: http://sistermidnight.wordpress.com/

Uansett, jeg sitter nå for øyeblikket i senga mi med den bittelille laptopen min foran meg med The Prodigy dansende ut av tivoliradioen min. Familien har grillet idag, og jeg har allerede lest tre kapittler av Twilight. Jeg kommer sannsynligvis til å lese enda mer senere i dag, eller egentlig mest i natt, slik jeg pleier. Mange av dere tenker nok at jeg er en sånn typisk fjortis-jente som bare følger trenden og derfor leser boka. Og ja, det er helt riktig. Nesten. Jeg er ikke fjortis. Langt ifra. Langt, langt ifra håper jeg. Det er det siste jeg vil være. Men jeg beklager å måtte si det, men jeg er faen meg hekta, og det er ingenting jeg kan gjøre med det, for jeg har allerede falt for boka og den fantastiske, mystiske, perfekte, litt skremmende og ekstremt tiltrekkende Edward Cullen.

Hm, jeg vil ikke skrive for langt, selv om jeg kunne holdt på i evighter. Så da snakkes vi… Håper jeg. Hvis jeg ikke gir opp igjen.

Love, Sabina.