FYRVERKERI

Siste skoledag før ferien er over, og i morgen drar jeg avsted til Hove. Det er trist at første klasse på MK er over, selv om jeg sannsynligvis kommer til å se de fleste igjen, uansett om jeg kommer inn til neste år eller ikke. Dette har vært et fantastisk år på MK, jeg hadde aldri så store forventinger til videregående, men jeg ser nå hvor mye jeg har fått på dette året. Jeg har fått nye venner, nye måter å se verden på, nye kunnskaper innenfor mediefag, fantastiske erfaringer ved å være med i elvebakkenrevyen, og jeg avslutter dette året med et smil rundt munnen.

Jeg og Ellinor er verdens beste fix-it-mennesker. Idag har vi fakking fiksa det jævla partyteltet. Jeg trodde aldri det skulle bli gjort, men det trengs bare en telefon til Jysk så poff, er teltet holdt av, og poff, drar vi opp til lørenskog, og poff, tar vi med teltet hjem. Vi har i tillegg laget banner til Campen, og brent 8 CDer med musikk. Baggen er pakket ferdig, så nå er det bare å stå opp i morgen, ta toget, og eventyret på Hove begynner. Jeg gleder meg.

Måtte dere alle ha en spektakulær, fortryllende og morsom sommer, så snakkes vi kanskje på Hove, og jeg skal skrive mer når jeg kommer hjem!

Ellinor og Sabina har kjøpt partytelt på Jysk! Se så stolte vi er!

Beina mine verker. Jeg har gått rundt i hele byen for å kjøpe partytelt fordi det absolutt var utsolgt på Jysk. Jeg hadde funnet et perfekt et til 200 kroner som jeg skulle ut å kjøpe, men neeida, det har de bare i lillestrøm. Så nå vet dere hvor jeg har tenkt meg i morgen. Jeg ble da sendt videre til en annen butikk. Du vet hvordan det er, man spør om de vet om en annen butikk som har det, de foreslår noe, du går dit, de har det ikke, du spør om det samme, de sender deg videre til en ny butikk, osv… Etter en stund endte jeg og Lucas opp med å spise middag å Punjab Tandoori (jeg spanderte på den blakke slasken), som for dere som ikke vet det, er en genial liten restaurant på Grønland, der du får en god indisk rett til 70 kroner, med kylling, ris, curry eller tandoori-saus, litt salat og nan. De lager mat hele tiden så det tar knappe 5 min å få maten, og man tar glass, vann og bestikk selv. Veldig smart og et sted å anbefale for oss ungdommer som vanligvis ikke har råd til noe annet enn kebab.

Men nå har jeg kommet meg hjem og snart skal jeg og Ellinor lage banner til campen vår på Hove!

Siste skoledag i morgen folkens, så er det ferie!

186 kroner på Jysk og 52 kroner for en vegg! Ikke dyrt!

Jeg dro på skolen i dag klokka 9, solgte bøkene mine (for 700 kroner), og dro hjem…. trodde jeg. For da jeg, som jeg alltid pleier å gjøre, ringte kontofonen min, så sa den ikke 1000 og noe, som jeg trodde det skulle si, den sa 3000! Som betyr at jeg har fått lønning. Derfor bestemte jeg meg for å traske litt i byen å shoppe litt, ikke mye, bare litt. Faktisk. Jeg kjøpe en singlett, en blå cardigan, en grå kjole og en hvit shorte. Det ble ca 500 kroner til sammen, så ikke noen dyre saker det her. Så dro jeg og Ellinor på Stockfleths i prinsens gate (min yndligskafe) for å lage budsjett for Hove og fikse ting som ikke var fikset, og selvfølgelig chatte om livets alt og ingenting. Nå har jeg dratt hjem, og mamma, mormor og resten av slekta har nemlig bestemt seg for at de skal kjøpe en iPod til morfar, så nå kommer mormor hit for at jeg skal fikse musikk og laste ned iTunes på maskinen hennes. Men de er jo så smarte, for iPoden har jo ikke engang kommet i posten, så jeg skjønner ikke hvorfor de har vært så smarte å valgt å gjøre det idag. Mamma trodde nemlig at man på magisk vis kan overføre musikken når man ikke engang har iPoden… Jaja, foreldre, besteforeldre, teknologi, no, no.

Jeg sitter forresten å ser på “Sweet 16″ på MTV. Er det bare jeg som måper og ler av disse jentene som er med her? Det ser ut som en amerikansk komedie, med dumme, selvgode pappajenter. Men det er jo faktisk virkelig, det er det som er skremmende. Jaja, de manlige modellene er i hvertfall digge å se på… ÅJ! HUN FIKK NETTOPP ET HUS I BURSDAGSGAVE! ET FAKKINGS HUS! Herregud…

Ha en fin onsdag videre, alle mennesker!

Jeg har nettopp vært å sett et fantastisk rørende stykke instruert av Espen Kvernberg (instruktør på Elvebakkenrevyen). Stykket bestod av to skuespillere(en mann og en dame) og noen få rekvisitter. Alt var løst på enkle, kreative og morsomme måter, med lite dialog, men mye musikk, mimikk og akrobatikk. Det er utrolig hvor mye man kan si uten ord, med kun to mennesker på en scene.

Tittelen “se meg så jeg kan drømme” er noe jeg kjenner meg litt igjen. For jeg drømmer og håper så mye, om så mange ting. Jeg har alltid vært en dagdrømmer, den jenta som sitter fortapt i tankene hennes i mattetimen, som går på gata som om hun går på skyene og derfor (uhøflig nok) nesten aldri observerer folk hun kjenner selv om de går rett forbi henne. Ja, jeg drømmer mye. Jeg har mange drømmer, drømmer om suksess i arbeidslivet, kjærlighet, skole, helse og altfor mye mer. Problemet er bare… at mye av det jeg drømmer om er uvirkelige ting som aldri kommer til å skje (som f.eks at jeg kommer inn på elvebakken neste år…), og drømmene derfor bare forblir drømmer. Jeg føler meg usynlig. Som en flue på veggen som ser på menneskene som lever livet sitt, forandrer seg, elsker, hater, ler, gråter, smiler, ønsker… Jeg føler meg uheldig, det er det jeg gjør. Jeg føler at jeg ikke lykkes. Ikke i noen ting. Jeg føler alt dette, og det kommer kanskje som et sjokk for noen, fordi jeg er flink til å distrahere meg selv og å ikke vise fram min ikke-så-glade-party-humør-side så ofte. Fordi den glade meg og den triste meg er der begge to, men det er et klart mønster i når jeg er i hvilket humør. Når jeg er med andre mennesker, er jeg glad, veldig glad, fordi noe ubetydelig og morsomt distraherer meg. Hvis jeg er alene, er det ingenting som distraherer meg, og smilet faller med en gang.

Er jeg den eneste som blir i bedre humør av andre mennesker, og som ikke smiler konstant når jeg er alene?

(beklager for at jeg kommer med sånne emo-innlegg noen ganger)

Jeg og min kusine Marielle laget denne videoen med photoboothen på pappas mac på selskapet hjemme hos meg for noen uker siden.

Elli på doen med grønt lys og jungellyder

Elli og Sabina på samme do som forrige bilde

Elli på vei inn i Thailand

Sabina ved baren i Thailand

Mamma og Pappa spiser mat i Thailand

Hei, du som leser! Nå skal jeg fortelle deg om mitt liv og mine tanker. Du har klikket deg inn på denne bloggen helt frivillig, kanskje med en hensikt om å faktisk lese om mitt liv og mine tanker (eller ikke. Jeg er da ikke så innbilsk). Enten du vil det eller ikke så kommer jeg til å skrive om mitt liv og mine tanker, fordi det er det de fleste blogger handler om.

Så, mitt liv, mine tanker, her, nå, les.

Dagen i går startet klokka 07:00 da pappa vekket meg for at vi skulle synge bursdagssang for mamma, gi henne kake, kaffe og gaver. Så la jeg meg igjen og sov videre til klokka 12 da jeg våknet for så å dra på jobb fram til klokka 4. Jeg dro da hjem, og møtte på Ellinor, Regine og Sara hjemme hos meg (Elli bakte boller). Regine og Sara måtte dra, så da begynte jeg å lage øredobber. Det ble ett par til meg, ett til Elli, og jeg fikk begynt på øredobbene til mormor. Samtidig gikk Young Brother Boys på repeat fra PC’en (vi måtte jo forberede oss til konserten), før vi dro ut for å se deres siste konsert noen sinne på Hamrock. Gøy var det, men også litt trist. Like etter var det videre til Yaya’s på majorstua for å spise middag med familien, og Ellinor var selvfølgelig invitert. Yaya’s er en thailandsk restaurant der de har innredet hele lokalet som en thailandsk strandbar/restaurant, men fargerikt lys, lydeffekter, bambusvegger, trær og mer. Kjempegøy! Så… dro jeg og Elli hjemmom, før vi dro ut til st.hanshaungen for å chille litt med noen av de som hadde vært på Hamrock, før vi dro videre til Jakob Tidemand, der alle gutta var sammen med Victoria. Kvelden ble ganske så koselig etter det, med cognac/konjakk, COD og en “underholdene” storebror.

Håper dere alle har hatt en fantastisk helg!

Og til sist, jeg gleder meg til HOOOOVEEEEE!

Jeg fikk ikke terminatorpølse fra 7-eleven. Ingen ville bli med meg å kjøpe terminatørpølse, så det ble ikke noen terminatorpølse på meg.

Jeg har jobbet idag, kjøpt litt diverse klær og accessorizes (sandaler, liten veske og et belte. Alt var brunt og matchet så dette var faktisk gjennomtenkte kjøp. I tillegg til svarte, tynne tights og en t-skjorte lignende ting med frynser på skuldrene til 50 kroner) og handlet masse for Juvenile ikveld, siden alle jentene var borte utenom Ellinor og jeg da måtte hjelpe til litt ekstra. Så var det enda en kveld på Juvenile Rock Club, og denne gangen med de fantastiske, herlige, søte Young Brother Boys og Captain Credible, som spilte musikk som var ja… Noe for seg selv, for å si det sånn. Uansett morsomt.

Det ble ikke noen fest idag, og det var kanskje greit. Jeg, Ellinor og Reistad chilla hjemme hos Elli helt fram til nå hvor jeg fant ut at jeg måtte komme meg hjem siden Mamma har bursdag i mårra…

Det eneste som mangler er den jævla terminatorpølsa. Jeg har så lyst på terminatorpølse.

Dette er et innlegg til dere, de få (?) leserne jeg har. Ikke vet jeg hvem dere alle er, og kanskje du sitter der å føler at dette innlegget er ment til deg, også vet jeg ikke engang at du gjør det?

Jeg bryr meg om lesere mine, det er dere som får statestikken til å ikke ligge på null, noe som den heldigvis ikke gjør, som da må bety at det finnes noen der ute som faktisk leser denne bloggen. Det gjør meg glad, men det gjør meg ikke like glad at jeg ikke vet hvem dere er.

Jeg sier ikke at jeg forventer kommentarer fra dere alle på hvert eneste innlegg, langt ifra. Men er er nysjerrig på hvem dere er og hva dere synes om det jeg skriver. Jeg blir veldig glad for alle kommentarer, og setter virkelig stor pris på dem. Det trenger ikke være ofte, og gjerne bare en kort og konkret kommentar.

Jeg trenger bare å vite at dere er der noen ganger. No pressure.

(unntak: Regine)

09:00 – sto opp
10:00 – kom på jobb, jobbet, pratet med folk fra øyafestivalen
14:30 – kjørte hjem med pappa
15:00 – kom hjem
16:00 – dro til byen for å kjøpe gave til mamma og ting til å lage øredobber
17:30 – dro hjem
18:00 – kom hjem, spiste middag
18:30 – dro på visning på Ellingsrud
21:00 – kom hjem

Nå skal jeg slappe av.

Mitt første år på elvebakken som førstiss er snart over. Det er rart, for det har gått så fort samtidig som det har skjedd så mye. Jeg kan ikke konkludere med noe annet enn at jeg er fornøyd. Jeg har kommet meg videre siden Jordal, og valgt en vei jeg føler er riktig.

Med tida går. Hver dag, hver time, hvert minutt, hvert sekund. Tida går nå… nå, og nå. Tida som gikk istad har gått forbi. Den kommer ikke tilbake. Klokka tikker, snart burde jeg legge meg. Snart skal jeg opp, og så skal jeg på jobb (vi har ikke skole i mårra). Jeg kommer til å glede meg til å bli ferdig på jobb, men tenk, er det slik at jeg heller skulle ønske jeg bare kunne spole tiden mens jeg er på jobb? Nei, for det siste jeg vil er så kaste bort tid. Jeg vil gjøre mest mulig på minst mulig tid. Det er vanskelig. Det er noen ganger fysisk umulig, veldig sjeldent mulig egentlig. Jeg tenker at man skal leve, la livet gå videre som det selv vil. Men noen ganger kan den tanket stappe seg selv opp i rompa. Jeg kan jo ikke bare leve uten å gjøre alt jeg kan med den tiden jeg har. Eller kan jeg det?

Kanskje jeg skal slutte å kaste bort tiden med å skrive og tenke på det her?

Eller?

Jeg vet ikke lenger.

Sammenlignet med vennene mine fra andre skoler er jeg gjengens skoleflinke nerd med bra karakterer, mens sammenlignet med vennene mine fra MK er jeg en av gjengens slasker med karakterer under gjennomsnittet. Selv ser jeg på meg selv som noe midt i mellom, selv om kanskje andre oppfatter meg som noe helt annet.

Mitt første proskjekt i FL studio er blitt laget og det ser, ja… det ser ikke ut. Jeg har null styr på “automation clipsene”, og vet vel ikke helt hva jeg trykke på til en hver tid. Men det går bra, jeg skal nok bli bedre. Utenom det så gjør vi ca ingenting på skolen. Den eneste oppgaven vi har fått er å lage en mappe som inneholder alt vi har gjort i mediefag dette året. Siden jeg startet med denne mappen helt i starten av året (til og med uten å vite at vi var nødt til å lage en), så er jeg så og si ferdig. Det betyr vel egentlig at sommerferien har startet for meg, og dagene til Hovefestivalen blir færre og færre, og jeg gleder meg som et lite barn.

Jeg vil igjen dedikere denne dagen til en sang, hehe.

We Are All Prostitutes (Crookers Remix) – Adam Sky vs. Mark Stewart