Arkivert under: dagens
Denne sommerferien her har vært helt merkelig. Vi dro på Hove og vi dro til Hellas. Det var sommerferien, de tre ukene. Det er ikke sommerferie lenger. Ikke bare fordi det regner og tordner ute og sola har gikk opp håpet om å noen gang lyse opp lille Norge igjen. Det er bare ikke sommerferie. Dagene flyr, som blader ut av vinduet, og jeg står og holder en vifte bak dem så de skal fly fortere. Jeg gleder meg til alle bladene er ute av vinduet. Jeg vil ikke ha mer av denne liksomsommerferien vi holder på med. Jeg vil simpelthen tilbake på skolen. Rart, som det høres ut, så er det sant. Jeg gleder meg til skolestart. Jeg har aldri gledet meg til det før, men i år gjør jeg det. Hvis noen mener de har hatt en helt fantastisk ferie så er det kjempefint for dere, men jeg kan si at jeg faktisk aldri har hatt en så kjedelig sommerferie som i år. Jojo, jeg har jo gjort noe gøy, som Hove, Hellas og Fredrikstad, og drar på en hytte med noen venner på lørdag, pluss at det snart er Arctic Monkeys på øya.
Men jeg vet ikke, jeg har bare en sånn følelse.
Jeg vil dra på hytta om nøyaktig 10 minutter for så og transportere meg til Arctic Monkeys på øya, for så å dra på skolen neste dag.
Jeg kaster bort tiden. Jeg kaster bort tiden på å sove og se på film og gjøre ingenting.
Og ja. Jeg vet det. Det er min egen feil. Det er min egen feil at jeg er lat og derfor har en kjedelig sommerferie. Men for faen, er det ikke i sommerferien man skal få lov å være lat?
Nei. Det er ikke det.
Arkivert under: tilfeldige tanker
Et skjelett av vann smyger seg gjennom gatene. To gule lys vekker frysninger hos naboens lille ulv.
Nattens herskere har våknet.
Elegante ballerinaer danser på takene, med poter så små, poter så lette. Idet mørket faller over byen, går solstrålene til sengs, skyggene står opp og de dansende herskerne vandrer ut på en ny jakt. En bris av redsel vekker pelsen hos det uskyldige liv. Fersk kjøtt står på menyen i kveld.
En ballerina så søt om dagen,
skyggenes hersker om natten.
Arkivert under: tilfeldige tanker
Hei.
Jeg prøver å bestemme meg for hva denne bloggen er.
Jeg vil ikke skrive for mye om mine dager, fordi jeg føler at folk finner det kjedelig å lese mye om andres liv. Eller hva?
Jeg vil ikke legge ut mange bilder, kun noen få betydningsfulle, når der passer seg. Jeg vet mange der ute liker blogger med mye bilder, men da vil bloggen min bli en typisk jente-blogg. Det vil jeg ikke. Eller hva?
Jeg vil skrive om det som passer meg. Det som fingrene mine har lyst til å taste inn på tastaturet, det som fyller hodet mitt idet jeg krøller beina sammen på stolen og klør meg i hodet. Men jeg vet ikke om det som passer meg vil passe de som leser.
Eller hva?
Jeg var vel 9 år da jeg begynte å spille sims 1. Dag etter dag satt alle barna foran den gamle windows 98 PC’en og spilte sims 1.
Jeg var 12 år (ca, husker ikke helt) da sims 2 kom. Windows 98 PC’en var nå byttet ut med en faltskjerm stasjonær windows xp PC. (Som var veldig fin på den tiden) Sims 2 var en helt ny verden. Jeg elsket sims 2. Over alt. Over alle. Man kunne gjøre så mye gøy. Fikse på hver eneste lille detalj på menneskene. Bygge svære og mye kulere hus, og besøke fellesområder.
Nå har sims 3 kommet, og Ellinor sitter for øyeblikket ved siden av meg og spiller for harde livet. Jeg kan ikke si at sims 3 er en like stor forandring fra sims 2 som det sims 2 var fra sims 1. Men det er noen nye ting, og jeg elsker uansett sims like mye som før.
Jeg vet det er mange der ute som tenker at det er teit og sitte inne og spille noen andres liv istedenfor å leve sjæl. Og når man sier det sånn så høres det veldig fornuftig ut. Men vettu hva, jeg har sommerferie, og hvis jeg føler for å sitte i sofaen og spille sims 3 så skal jeg for farsken meg la meg gjøre det. Jeg er ikke noen gamer som sitter å spiller WoW eller andre spill 24 timer i døgnet, så jeg tror nok jeg klarer meg, og ingen trenger å bekymre seg.
Hva synes du om sims? Har du et forhold til sims?
Arkivert under: dagens
Philips Wake Up Light lyser på lysstyrke 20, altså fullt lys. Radio 1’s frokostshow tyter ut gjennom lampa, gjennom lufta og inn i ørene mine. Så kommer alarmen på mobilen min. Det er morgen, og så mye skal til for å vekke meg. Egentlig kan ingenting vekke meg. Jeg kunne sovet forbi tordenvær oppi senga mi blandet med fjortissparty på puta mi om det hadde vært mulig å putte noe slikt i en seng. Men jo, jeg våkner vanligvis, og vanligvis er det fordi jeg innser at jeg har forsovet meg 2 timer og må forte meg som faen.
Så drar jeg på jobb. Så sier pappa, “har du spist frokost?”, og jeg svarer alltid det samme, “nei”, “vil du ha brød med kylling?”, “ok. Kan du ta på mye dressing?”, “ja”
Så spiser jeg, så lager jeg enkle latter, doble latter, funky moccaer, tusenvis med dagens kaffe… og toast. Og toast. Og toast. Toast etter toast etter toast. Lys eller grov, lys eller grov, lys eller grov? Toast etter toast etter toast.
Nå er pappa på postkontoret og henter en pakke og jeg danser rundt til Elvis mens jeg skribler på macen og smiler når det kommer kunder. faen. nei nei nei. han lille irriterende fyren er her. brb.
Haha! Han gikk! Han gikk! Han gikk! Hahahahahaha, beklager for at jeg “ler” så mye, men jeg tror nemlig at etter mange irriterende kaffebesøk så har jeg endelig klart å jage han bort. I går ville han nemlig lære meg om et eller annet kurs, og da sa jeg “ehm, jeg tror det går fint jeg”, litt falsk kanskje. Og han ble så sur, han ble så sinna! Jeg hadde ikke forventet at han skulle bli så sur for det, for at jeg ikke ville lære om et kurs han holdt på med. Men jo, og jo, hahahahaha. Jeg er slem. Jeg kommer til å havne i helvete. Jaja, så lenge ikke han er der. Hoho. Men ok, seriøst. Han er faktisk veldig ekkel. Han står bare der mitt i kaffebaren og ser på deg. Stirrer. Og stirrer. Og flytter seg så han kan se meg når jeg beveger meg. Det er faktisk veldig ekkelt, det forstår dere vel. Greit, putt meg i helvete allikevel da. Jeg er vel slem. Vel, egentlig, så håper jeg på å bli gjenfødt, det hadde vært mye kulere. Kan jeg bli gjenfødt som en alien, værsåsnill?
Tilbake til innleggets poeng:
Sommerens dager er et rutinenummer. Stå opp, jobbe, gå hjem, møte de samme vennene jeg møter hver dag. Og regn. Hver dag.
Jaja, det er egentlig helt greit, fordi…. Jeg… har… fått… sims… 3!
Arkivert under: dagens
Jeg sitter på Amocca, cafeen der jeg jobber. Det er sent på dagen så det er ikke særlig mange kunder for øyeblikket. Altså har jeg tid til å fortelle om mitt liv her på Amocca. Eller rettere sagt, irriterende kunder her på Amocca. Eller enda rettere sagt, overlegene gamler damer her på Amocca.
Et eksempel fra idag: Jeg står i kassa og lager kaffe, alene, og det er en kø på 4 mennesker som står og venter. Bakerst i køen står en gammel dame. Altså, hun er ikke så gammel at hun ikke klarer å gå eller bære kaffen ut selv, for det klarer hun helt fint. Siden vi ikke krever mye mer enn at folk bærer ut kaffen sin selv regner jeg ikke henne som en kunde med flere rettigheter enn andre. Så mens jeg holder på å ta betalt for den første kunden i køen lener denne damen seg fram, foran de tre andre som står foran henne, for å legge 20 kroner på disken og fortelle meg at, “her har du penger så kan du komme ut med kaffen min nå”. Hun skjønner tydligvis ikke at jeg må bli ferdig med tre andre før jeg kan komme ut med kaffen hennes eller i det hele tatt ta betalt. Så når jeg forteller henne at hun må vente til jeg er ferdig med de tre andre med en så hyggelig tone jeg kan, så blir hun snurt, og går ut av cafeen. Hun synes kanskje det var frekt av meg siden hun er fast kunde her, og kommer hit nesten hver dag, men beklager gamle dame, når det står tre kunder foran deg kan jeg ikke bare ignorere dem og lage din kaffe først. Uansett, hun satte seg bare utenfor og ventet en stund før hun kom inn igjen for så og bestille. Jaja, uansett om det ikke var noen big deal så merker jeg alltid hvor overlegene gamle damer er. De tror de har førsterett på alt mulig og at jeg, fordi jeg er ung, er deres slave. Ja, ok. Jeg overdriver. Barna i Afrika har der verre. Unnskyld.
Arkivert under: dagens
Mission 1: Laste inn bilder av mamma så hun kan bytte profilbilde på facebook. Ja, min mor har mast på meg i ca 2 måneder om at jeg skal ta et fint bilde av henne så hun kan få nytt profilbilde på facebook. Nå har jeg tatt bildet, og holder for øyeblikket på å laste det inn på dataen. Hm. Min mor er både hestejente, partyløve og facebooknørd. Skulle tro hun var 14. Heldigvis har hun lært seg å drikke øl. Jeg oppgraderer henne til en 15-åring med fjortisstendenser.
Mission 2: Laste inn 180 bilder fra hellas og tagge dem. Nei. Feil. Først, rotere bilder som er feil vei, for så å bytte navn på bildene så de kommer i riktig rekkefølge (vi snakker fortsatt 180 bilder), fordi kamera mitt er mongo og ikke klarer å putte ting i kronologisk rekkefølge. Så, mine kjære venner, laste inn bildene på mr. facebook. Og jo, tagge dem.
Mission 3: (Skjer midt i mellom en av delene i mission 2) Ta på ordentlige klær. Hehe, klokka er 19:30 og jeg sitter fortsatt i pysj. Har ikke vært ute i dag, nei nei.
Mission 3: (Skjer også mellom en av delene i mission 2, fordi jeg skal gjøre noe av mission 2 et annet sted). Gå til Ellinor.
Mission 4: Fullføre mission 2.
Mission 5: Dra hjem ikke alt for sent så jeg orker å jobbe imorgen.
Fuck, dataen min klikker. Den klarte ikke fullfør opplastningen av fjortissbildene til mamma. Greit, jeg begynnner på mission 1 enda en gang.
Siste ord: Jeg er veldig stolt av pusen min for å ha tatt med seg en halvspist fugl inn på teppet i gangen. Min lille jager, så flink du er.
Arkivert under: tilfeldige tanker
Er det meningen at jeg skal komme med fornuftige og interessante innlegg hver eneste dag? Ja, det er vel det.
Men det handler ikke om å ha et bra tema å skrive om, det handler om å skrive det riktig, formidle budskapet ditt på en interessant måte. Om du i det hele tatt har noe budskap. Eller jo, du har vel alltid det, for hvis du ikke har noe budskap så vil da budskapet være at du ikke har noe budskap. Og da vil du skrive et selvmotsigende innlegg. Det er ikke så kult, men hvis du er heldig, eller jævla god til å skrive, så kan det vekke leserens oppmerksomhet. Hvertfall litt.
Jeg tror vel egentlig det jeg prøver å si er at dette innlegget handler om at jeg ikke har noe annet budskap å formidle enn at jeg ikke har noe budskap å formidle, men at jeg da faktisk har et budskap å formidle. Konklusjon, jeg har et budskap om at jeg har et budskap å formidle.
Hvis du har lest hele veien ned hit, så må jeg si meg ganske stolt over å ha klart å bruke opp 1 minutt av din tid på å putte nøyaktig null fornuftig informasjon inn i hjernen din.
Takk for meg.
Arkivert under: dagens
Skjerp deg, Sabina! Tre uker uten å blogge? Hva er det for noe?
Tullball, skal jeg si deg. Tullball.
Eller kanskje ikke, ettersom jeg har vært en uke på Hove, og så to uker i Hellas, som vil si at jeg har hatt litt/veldig lite/ekstremt lite tilgang til internett. Eller, det finnes jo internettkafeer, men jeg synes selv at litt av poenget med ferie er å slippe oppdatere seg på nett, facebook, blogg og alt annet.
Hove var fantastisk, det vet alle dere som var der. Minner vi aldri vil glemme ble skapt på denne turen, i campen “G(uttorms) – Unit” som bestod av nesten alle mine nærmeste venner og folk jeg er glad i. Det var så deilig å bare leve livet der som om ingen regler fantes. Nesten. Dagene gikk ut på å (forhåpentligvis) våkne i et telt, ditt eget, eller et annet telt, (jeg sov 2 av 6 dager i mitt eget telt, 3 dager i andre telt, og 1 dag under stjernene, eller egentlig under morgensolen, klokka var tross alt 06:00 da jeg la meg), så dusje i den kalde men forfriskende fellesdusjen, dra på stranda, dra inn til arendal eller slappe av i campen, så loke inne på festivalområdet og kanskje se på radioresepsjonen, spise mat, indisk, kreml kebab eller kanskje bare droppe middag, så drikke øl i campen, kanskje lese litt (jada, man kan være intellektuell på festival også), og dra på konsert, drikke mer, dra mer på konsert, drikke mer, dra på rave og så sove der det passer deg.
Hellas var diggbart. Sol, strand, snorkling, solbrun, solbrent, flass, eclipse/breaking dawn, gresk mat, frapee, mythos, ouzo, mer mythos, akropolis, hotelromparty, klager fra naboer, derfor strandparty, nakenbading, bilder av nakenbading, fulle lillebrødre, fulle mødre, hårete grekere, diggbart. Hellas var diggbart.
Nå er jeg hjemme igjen. Nå skal jeg blogge igjen.
