FYRVERKERI

Jeg elsker å feste. Jeg elsker å høre på altfor høy musikk, sluke pils etter pils, bli bestevenn med folk du aldri har pratet med, ta bilder man kan le av dagen etterpå, gjøre dumme ting som er helt ok å gjøre, våkne opp etter god og dyp søvn, sette på partylista, og le av de morsomme hendelsene fra dagen før.

Før jeg dro på fest i går, var jeg på jobb. Det er fascinerende hvor rutinert hver lørdag har blitt for meg. Jeg våkner klokka 9, går hjemmefra 10, og jobber til 4. Først kommer det et par tilfeldige folk som enten kjøper dagens kaffe eller dobbel latte. Så kommer de gamle damene som sitter ute og drikker svart kaffe og røyker og prater sladder slik som gamle damer liker å gjøre. Så kommer rushtiden. Da får vi besøk av familier med små barn som liker å bestille veldig mye. Vanligvis et par barnekakaoer, latte eller cappuccino til foreldrene, muffins til barna og sandwicher til de voksne. Så kommer den gamle mannen og sønnen hans som bestiller to doble cortadoer og en toast med sennep. Deretter kommer noen faste kunder som kjøper doble latter eller doble moccaer, så kommer vaktene på sentere som får dagens kaffe til 15 kroner istedenfor 22, så kommer han som alltid kjøper chailatte, så kommer Paul, engelskmannen, som jeg alltid må prate masse med, og så kommer fotodama som jeg også må prate mye med, men aldri har noen anelse om hva hun prater om, og så kommer mannen som kjøper en dobbel latte med lett-melk til å ta med, og helt til slutt, kommer den norske damen og den asiatiske mannen som skal ha en enkel mocca og en dobbel latte.

[utpust]

Jeg har hatt en fin helg.

All I can do is laugh. Tonight’s purpose ended in a failure. Or, it never really started. I knew it, didn’t I? It was never going to happen. When you wish for something so bad, that is, first; unlikely to actually happen, and second; that can turn into an awkward situation, it is doomed to fail, or as I experienced, never even happening. So I laugh.

Tonight was random, nice and fascinating. I had walked into a gathering of people whom I did not know. Or not many of them at least. I could see or hear just as much as any other person, but I could not make the connections. I could look at two people talking and don’t have a clue about how they knew each other. Still, there are names I now finally can link with faces. I can look at someone and think “ah, so you’re the one that made out with that girl last Friday”, or something like that.

So many lives, friendships and conflicts, that I’m not a part of, but still, in that hour and a half, in that particularly place – right in the middle of.

Life is wierd. Life was wierd tonight. I like wierd. Sometimes.

(I know, English? What? Yeah. So here is a secret: I usually think in English (not lol-cat-english, but normal English, American, British, whatever). So sometimes I wish I could express myself in English. I haven’t dared to do it on my blog, but I think, what the hell, why not? And yeah, Regine, you’re the “English-blogger”, okay. But you inspire me, so take that as a complement.)

Laget av Silje og Sabina

Jeg har den følelsen av å være 14 igjen. En 14 år gammel jente med få frustrasjoner, handlinger uten konsekvenser, som bare lar de lekne, impulsive tankene styre meg. Sånn er jeg fortiden. Og sånn skal jeg være idag. Fortapt i eventyrdrømmer. Spent ved å vært skritt jeg tar. Jeg surfer på en bølge,  og jeg vil nyte den til jeg ikke har en vanndråpe igjen på meg.

Alt har en årsak. Alle reaksjoner har en årsak. Så da spør jeg meg selv: hva er årsaken til at det noen ganger går fem dager uten at jeg blogger?

To be honest, I have no idea.

Betyr det at jeg har for mye å gjøre, eller betyr det at jeg for en gangs skyld “har noe  å gjøre”?

Svaret skremmer meg litt.

Eller, er jeg bare lat?

Og hvorfor i helvete skulle du bry deg?

I still have no idea.

…

VENT!

Jeg fant ut hvorfor jeg ikke har blogget. Det er fordi jeg har tilbrakt hele helgen med å se på 30 ROCK. Veldig diggbar TV-serie.

Prodigy var fantastisk, herlig, sykt, ingen ord kan beskrive den følelsen når hjernen ikke har kontroll over kroppen lenger og du bare slipper deg helt løs til musikken. Du er ingen andre steder enn der og da, og alle de tusen menneskene i rommet får et helt spesielt bånd, dere er alle her av samme grunn, dere deler svette og synger i kor av alle lungers kraft. Det er så gøy. Det er så gøy at det virkelig ikke kan beskrives.

Nå sitter jeg, Silje, August og en haug med andre elever på mattesuppa som holder til i kantina hver torsdag. Jeg jobber riktignok med samfunnsfag istedenfor matte, men er allikevel stolt fordi jeg faktisk jobber. Men jeg vil egentlig bare dele en kul sang med dere.

Hvis jeg hadde villet kunne jeg lagt meg akkurat nå. Jeg kunne lagt meg i senga mi, skrevet i dagboken min og vært uthvilt til imorgen. Det betyr rett og slett at det ikke er noe jeg må gjøre. Eller jo, det er alltid noe jeg må gjøre, men det er ikke noe som haster, ihvertfall ikke til å være meg. Idag har vært en herlig dag. Jeg har slappet av på skolen (ikke fordi vi har avslappende skole, men fordi jeg ikke har psykisk eller fysisk styre til å følge med i timen), jeg har tatt en prøvetime på Gold’s Gym (og skal melde meg inn i morgen), jeg har spist boller, fordi da jeg kom hjem så hadde Lucas og en kompis av han bakt boller som de skulle selge, (og som alltid, så må man jo spise noen selv) og til slutt, så har jeg halvveis sittet og ligget i sofaen min under et teppe og sett på Dexter. Nå er jeg ferdig med sesong 2, og kan ikke vente med å begynne på sesong tre. Dette er kanskje den beste serien jeg noen gang har sett, utenom Heroes.

Så dette var en deilig dag. Endelig skal jeg få meg treningsrutiner og kunne spise boller med god samvittighet.

Nam.

Fornuftig tanke 1: Jeg har vært så flink i det siste. Jeg har vært på skolen uten å komme for sent, levert alle innleveringer, fått 5 på en matteprøve og overaskende bra på alle mediaprosjekter, så derfor orker jeg ikke øve så mye til norskprøven imårra. Veldig fornuftig.

Fornuftig tanke 2: Jeg holder på å bli skikkelig sunn. Ja, hørte dere? Jeg skal ikke bli sunn, jeg holder i dette øyeblikk på med å bli sunn. Etter min mening spiser jeg ganske sunn mat, dvs: alt annet utenom kaker, boller, lyst brød osv, godteri (med untakk av en kick i et og annet friminutt), og brus. Og kutter man ut disse tingene så er det ikke særlig mange usunne ting igjen. Pluss at jeg driver å tester ut diverse treningsstudioer, og var på Oxigeno på mandag, men rakk desverre ikke noe idag. Men hva gjorde fornuftige Sabina da? Jo, hun gikk ut og tok en joggetur istedenfor! Bra hva? Imorgen skal jeg ta en prøvetime på Gold’s Gym, noe som jeg gleder meg veldig til siden jeg er sikker på at det er ganske bra der (og dyrt).

Hvis jeg ikke sovner så skal jeg prøve å lese litt av “Menn som hater kvinner”. Ja, jeg vet det, alle har allerede lest bøkene og sett filmene. Jeg er litt sent ute, kanskje. Men er det ikke det man sier, bedre sent enn aldri?

Natta :)

Ah, for en deilig dag. Det er nok noen lekser som jeg burde gjøre og noen joggeturer jeg egentlig burde ta og noen kommoder jeg egentlig burde bygge. Men ikke nå. For nå skal jeg sitte i sofaen min, se på mange episoder av True Blood og spise det fantastiske måltidet jeg har stelt i stand. Gamle middagsrester og en salat mekket sammen av tomat (min yndlingsgrønnsak), salat, agurk og phetaost. Se så godt det ser ut! Og dette tok meg like langt tid som hvis jeg skulle laget en brødskive med ost! Varm mat er virkelig noe jeg ikke klarer meg uten. Det er bedre enn brus og godteri til sammen. Mens de andre barna håper på noe godis i skapet når de kommer hjem, så håper jeg på… Hva? Middagsrester vel.

Middagsrester og salat. Nam.

Like skummel som vampyrene i True Blood eller?

Sweeney har hoppet rundt på sofaen min en liten stund nå. Det var ikke så lett å få et bilde av, så dette var det beste jeg fikk til. Se så forvirra han ser ut.

Men takk for idag, dere. Klem :)

“Skal du ta banen idag?” spør klassekameratene mine. De spurte igår og de spurte idag. Jeg sa nei. Jeg sa nei igår og jeg jeg sa nei idag. “Det er revymøte idag” sa jeg igår. Idag sa jeg bare nei. Jeg skal drikke kaffe med en vennine idag. Men det sa jeg ikke. “å, kjipt ass” sa de igår. Siden jeg må bli igjen på skolen til klokka 20:00.

2 sek, jeg skal bare hente en kopp kaffe.

Tilbake, men nei, nå burde jeg egentlig gå. Ok, kjapt innlegg. Revymøtet igår var dødsgøy. Vi lekte masse masse teaterleker sammen med Ulrik, en av instruktørene. Speillek, sanglek, den klassiske zipp-zapp, gå rundt i rommet og hils på hverandre på diverse rare måter, og til slutt, en omvendt assosiasjonslek, som vil si at hvis du sier noe som assosierer med den den andre personen sier (man er to og to), så taper man og blir byttet ut med en annen. Poenget er da og si noe helt annet enn det den andre personen sier, som var utrolig vanskelig og veldig morsomt. Jeg hadde det hvertfall gøy, og det var deilig å bare leke istedenfor å snakke og tenke så mye som vi gjorde på forrige møte. Revy handler tross alt om å ha det gøy.

Ellers har jeg hatt en fin helg, og en helt grei dag på skolen, fyllt med samfunnsfag, engelsk, norsk og matte. Yess, onsdag er den store allmenndagen. I tillegg til mandag.

Drikk opp kaffen. Løp. Ha en fin dag alle sammen :)

Yes, da var enda en helg omme. Jeg har gjort alt det man skal gjøre i løpet av en helg, som vil si å bruke tid på gode venner, slappe av, ikke stresse, jobbe (for oss som går på skole i hverdagene), og til slutt, feste. I løpet av helgen har jeg fått dilla på å drikke te. Frukt-te med en teskje honning klokka 11 på kvelden i sofaen på rommet mitt er helt ekstremt deilig. Jeg har nemlig fått sofa på det nye rommet mitt, og har faktisk vært handygirl og bygget mitt eget bord idag! Så nå består rommet mitt ikke bare av pappesker, men faktisk en seng, to hyller, en sofa og et bord. Wow. I det “andre” rommet mitt (jeg har forløpig to rom, ikke to veldig store rom, men to rom, som skal slås sammen til ett etterhvert) er gulvet overfylt med klær som jeg ikke har noe skap til enda. Dette liker ikke mamma så godt. Jeg kan ikke gjøre noe med det, dere vet jo hvor vanskelig det er å ta på seg klær, og hvor vanskelig det er å brette sammen klære du ikke skal bruke og legge dem tilbake i skapet. Spesielt når jeg ikke har et skap engang.

Men helgen har vært rimelig fin, så nå skal jeg drikke opp teen min og lese litt. God natt!

Døgnrytmen min har forandret seg en del siden vi flyttet til Mortensrud. Ja, til dere som ikke vet det allerede, jeg bor nå sammen med ghetto-kidsa på Mortensrud. Nei da, jeg bor i et veldig fint nabolag med masse store, fine røde hus, med skilt som sier “barn leker”, røde garasjer på rad og rekke, sandkasser, gress, trær, lite trafikk, utsikt og masse blå himmel. Det er fint her, og ligner ikke et ghettostrøk i det hele tatt. Men jo, døgnrytmen min ja. Den ser nemlig slik ut:

• 06:00 – stå opp
• 07:00 – gå til t-banen
• 07:15 – ta t-banen fra Mortensrud
• 07:45 – komme fram på Jernbanetorget
• 07:50 – ta bussen fra Jernbanetorget
• 08:00 – være framme på skolen
• (være på skolen)
• 15:00 (ca) – være ferdig på skolen
• 16:00 – 18:00 – komme hjem (kommer ann på om jeg er i byen etter skolen eller ikke, med unntak av revytirsdager, der jeg kommer hjem 21:00…)
• (loooooke hjemme i noen timer + middag)
• 21:00 – dusje
• 00:00 – sove i 6 timer og være drittrøtt neste dag ettersom jeg trenger minst 8 timer søvn for å være helt uthvilt. Får vel begynne å legge meg klokka 22:00.

Altså går jeg hjemme fra 1 time og 1 kvarter før skolen starter, og er også framme på skolen 15 minutter før vi starter. Men hadde jeg tatt en t-bane senere hadde jeg så vidt rukket skolen og måtte ha kommet meg gjennom en langt mer overfylt by med masse stress og alt for mange mennesker på altfor små busser. Så ja, jeg er altså våken i 2 timer før første time på skolen starter. Det høres jo veldig mye ut, så burde jeg ikke egentlig være lys våken til første time hver dag? No way. Men jeg må definitivt begynne å legge meg tidligere enn før… Nå er klokka 21:40, og jeg burde egentlig ligge halvnaken i senga mi om 20 minutter.

Her er jeg som sitter og skriver på den nye kjøkkenet på Mortensrud

Huset vårt sett fra baksiden, altså fra hagen bak huset. Det vinduet på siden helt øverst er der rommet mitt er.

Første revymøte idag. Veldig gøy, veldig spennende, veldig annerledes fra ifjor. Vi var mange! Skuespillere, sangere, dansere, band, korister(maaange) og insprasjonsgruppa. Vi tok mange runder der alle først sa litt om seg selv, så om drømmer og slikt og grunnen til at de var med, og egentlig alt revyrelatert man gjør på første møte. Men det var gøy, og jeg gleder meg. Kokka er 00:50 akkurat nå så jeg er virkelig nødt til å legge meg. Dette ble bare et kort innlegg, men jaja… God natt!

Har dilla på denne sangen og dette bandet generelt for øyeblikket… :)

Nye lukter, nye farger, nye lyder. En ukjent atmosfære suser rundt meg. Allikevel, er den blandet med kjente mennesker og kjente møbler. Nå har vi flyttet. Vi har flyttet på ordentlig. Klokken er 23:48, det er skole imorgen, og dette blir min andre natt i dette huset. Det er ikke så ille som jeg hadde trodd. At jeg bor en halvtime med t-bane unna byen hinder meg ikke i å gjøre noe som helst. Det er ikke så stor forskjell på 10 min og 30 min som folk skal ha det til. Man må bare venne seg til det, og det tror jeg at jeg klarer.

Idag våknet jeg opp i et rom fyllt med lys. Viduet mitt på dette rommet er nemlig 10 ganger så stort som mitt forrige vindu. Og jeg overdriver ikke. Jeg bodde i kjellern, med bare et knøttlite vindu helt øverst. Så det er deilig med lys om morgenen. Jeg tror det vil hjelpe meg å våkne lettere. Så spiste jeg frokost, loket rundt, og tok t-banen inn til byen for å besøke Ellinor på United Bakeries. Så tok jeg t-banen en tilbake (jeg har nå fått en times tid til sammen til å lese på t-banen. Egentlig veldig digg), loket mer, spiste middag, spiste kanelboller som Elli fikk ta med seg fra jobb, og så loket ennå mer. Nå er jeg virkelig nødt til å sove siden jeg må opp klokka 6 imorgen…

God natt!

Slenger ved videoen av siste audition til elvebakkenrevyen med Hanna og Mai:

Shh, stille. Susingen i Air condition-annlegget er alt som fyller klasserommet, sammen med mine forsiktige tastaturtrykk. Prøven i foto er lagt på lærerens pult, Macene åpnes, og de 25 sjelene bak pultene venter på de siste 5 som snart skal levere årest første prøve, og aldri kunne ta tilbake slurvefeilene eller den utydelige håndskriften. Hvorfor måtte jeg glemme å pugge på akkurat det? Og det? Og det? Nå spilles det COD, leses det blogger, og her, bak min egen lysene skjerm, skriver jeg dette. Ord, setninger, om en stemning som fyller et klasserom etter en prøve. En stemning som snart vil forsvinne og bølge seg over i latter, og “Åssen gikk prøven? Åssen gikk prøven? Hva skal vi på filmklubben idag? Er det ikke revykickoff i friminuttet? Skal du på revyfesten? Ja, nei, ja, nei, vet ikke, vet ikke, kanskje.”

Dette er min dag idag, delt meg deg.

Etter en lang helg men konserter, bursdager og morsomme hendelser, sitter jeg hjemme på kjøkkenet foran min deilige Macbook Pro, etter å ha vært på Hip Hop Workshop på Circle. Det var helt sinnsykt gøy! De hadde leid inn en koreograf fra USA (tror jeg) som er en av de første som drev med dansestilen Hip Hop, og har korepgrafert for blant annet Michael Jackson. Sykt.

Nå skal jeg spise knekkebrød og være sunn.

Får du ikke lyst til å være sunn nå?

Disse lagde jeg igår. Vil egentlig beholde dem selv, men kommer nok til å selge dem.

Alle barna har nettopp funnet ut at de kan kommunisere med hverandre på iChat!

Macbook Pro, Macbook Pro! Så nå vet dere at jeg har fått en kjempefin Macbook Pro av skolen, og sitter og skriver på den i dette øyeblikk. Utenom det kan noen ta rennafart å drite i å trenge seg på andre menneskers liv, som egentlig ikke vil ha dem der. Og utenom det, så må jeg lese “Saga om Gunnlaug Ormtunge” til norsktimen i morgen, og utenom det så er jeg virkelig nødt til å legge meg tidlig (før 10!) fordi jeg vil være uthvilt til imorgen fordi vi skal ta klassebilde og portrettbilde.

Snakkes!

Jeg sitter å funderer over hva jeg vil skrive om, ettersom jeg ikke skrev igår og derfor er nødt til å skrive noe idag. Denne posten er derfor på god vei til å bli ren tomprat. Fuck tomprat. Jeg skal fortelle dere alt jeg tenker på og har tenkt på idag.

En stor endring har skjedd blant venninnene mine. Dette kommer definitivt til å påvirke meg på en eller annen måte, har jeg funnet ut. Jeg trodde det skulle bli på en positiv måte, men for øyeblikket virker det som om noe er blitt grundig missforstått. Jeg vil ikke gå for langt inn på dette, men jeg håpet bare på at mennesker kunne legge sammen to og to og innse at det blir 4, istedenfor å late som om det blir 5. Jeg ønsker uansett ikke å være den som må forklare at 2 + 2 = 4 (i følge alle menneskers tankegang bortsett fra Thom Yorke). Selv om noen synes at 5 er et mye kulere tall, så er det bedre å innse at 4 er 4, og 4 kommer det til å være.

Det kan hende jeg overdriver litt her og ikke vet helt hva jeg snakker om, bare så det er sagt. Men siden jeg skriver om det jeg tenker på akkurat nå, så er det nøyaktig dette som fyller hjernen min, uansett om det er sant / logisk i det hele tatt.

Neste tanke: Jeg vil trene og bli sunn. Ja, nå tenker dere, Sabina har spiseforstyrrelser og vil slanke seg! Da sier jeg bare, hvem, HVEM, H.V.E.M vil innerst ikke gå den noen kilo om de har muligheten?

Svært få. Og ja, vi snakker om kvinner. Menn vil opp, de vil bygge muskler.

Men jeg tuller ikke når jeg sier at jeg vil bli sunn. Jeg vil klare å beherske meg selv godt nok til å klare meg en hel dag uten å spise noe søtt. En dag høres ikke mye ut, men for meg er det faktisk veldig vanskelig. Jeg sier ikke at jeg kaster i meg kaker og brus, for det gjør absolutt jeg ikke. Jeg drikker ikke brus, det trenger jeg ikke. Det eneste sukkerholdige jeg har spist idag er 2 enkle cortadoer (kaffe, for de som ikke viste det) med litt Irish Cream (søt sirup), en Kick-lakris, og en bitteliten bit av mammas blåbærkake. Dette er IKKE mye i forhold til hva andre spiser hver eneste dag. Men problemet er at jeg virkelig må kontrollere meg for å ikke kjøpe masse kaker og godteri og bare gi faen i min lille personlige godtelov. Dette er problemet, for jeg vil ikke være avhengig av søtsaker lengre. Jeg har blitt mye bedre enn jeg var før, men når jeg først har kommet så langt, så hvorfor ikke bare bli uber-mega-super-drit-sunn?

Dette var mine tanker for i dag, og de var vel egentlig ganske personlige og uinteressante for deg, men men.

Min blogg, mine tanker.

Og takk for at du tok deg tid til å lese bloggen min, det mener jeg faktisk. Jeg setter virkelig pris på alle som leser, så det er bare å kommentere og si “Hei, her er jeg, og jeg leser bloggen din, så sett pris på meg!” For da vil du få en jævlig høy pris satt å deg.

God natt.

Noen ganger hadde det sikkert vært praktisk å ha så liten hjerne, da slipper man å tenke så mye.

Idag har jeg jobbet på kafeen, der jeg fikk besøk av min bloggveninne Regine, også, helt ut av det blå, fikk vi plutselig to V.I.P-billetter til Vålerenga – Molde-kampen idag. Vi er kanskje de siste personene i verden som ville funnet på å dra på en fotballkamp, men V.I.P-billetter kan man vel ikke si nei til :)

Nå skal jeg ut på bursdagen til Franchesca sammen med Ellinor!

Hva skal du ikveld?

Åja. Sant det. Jeg har en blogg. Beklager (til de som bryr seg) for at jeg har tatt meg fri den siste uka. Dere skjønner, jeg går ofte rundt å tenker på innlegg jeg vil skrive, men når jeg kommer hjem, så orker jeg liksom ikke å sette meg ned å skrive alle tankene på nytt. Det betyr vel egentlig ikke hvor mye jeg tenker på når jeg aldri får skrevet det ned, så nå… Er jeg tilbake.

For øyeblikket sitter jeg på skolen og jobber med et gruppeprosjekt. Eller, for øyeblikket skriver jeg et innlegg, og for 3 minutter siden leste jeg bloggen til Regine, men for 5 siden jobbet jeg med gruppeprosjektet. Siden vi enda ikke har fått uteldt Macer, så er vi nødt til å låne noen eldre Macer til dette prosjektet som gjengen i 2MKEF nå sitter å loker på. Jeg får faktisk ta den med hjem for dagen, så dette blir begynnelsen på min karriere som nerd! Jeg har nemlig bestemt meg for å bli nerd, skjønner dere. Jeg skal se skikkelig kul ut, gå rundt med speilrefleks og Mac og høre på iPod, og kanskje til å med bruke briller (uten styrke).

Takk for idag!

Første uka på skolen har vært… ja, egentlig helt lik som en hver skoleuke på Elvebakken. Det var som å komme tilbake første mandag etter siste skoledag. Utenom at vi nå bor i kjellern, får Macbook Pro, har nye lærere og noen nye elever, men MK på Elvebakken vil alltid være det samme.

Vi har drevet med et prosjekt de siste dagene der vi skulle presentere hver base (A, B, C, D, E OG F). Jeg går i E. Vi måtte lage en film, et bilde, en sang eller et slagord, og en logo. Temaet vi valgte var Fengsel, siden vi bor i kjellern og har gitter på vinduene… Selvironi må man jo ha! Og skal få lagt ut videoen så snart vi får macer.

Ellers har jeg mitt eget lille Nick Hornby-marraton, der jeg skal lese alle bøkene han har skrevet etter hverandre. Nå holder jeg på med en bok som heter Slam. Dette er en bok litt mer rettet for ungdom enn hans andre bøker, men alt han skriver er jo underholdene og spennende, så alle hans bøker er nok å annbefale.

Og ellers skal jeg på Pararølp idag, der det kommer til å være 200 mennesker (så mange er ihvertfall attending på Facebook), og folk skal grøftefylle som de aldri har gjort. Håper jeg.

Jeg gleder meg til å drikke Calsbergene mine.

Ha en fin helg, alle blogglesere!

2MKE som fengselsfanger…

Den siste tiden, egentlig hele sommerferien, har jeg bare merket hvordan kroppen min har lengtet etter å danse. Jeg elsker dans. Jeg elsker å svinge og bevege kroppen min til musikk og rytmer.

Igår dro jeg på Circle og tok en time med Lyrical Hip Hop, med Huyen som danselærer (dere kjenner henne kanskje fra dansefeber). Det var helt fantastisk deilig. Jeg har drevet med jazz og ballet, men er nå temmelig lei av disse sjangrene ettersom jeg har funnet ut at jeg sannsynligvis aldri kommer til å bli noen proff danser, og jeg heller derfor vil slå meg løs med hip hop enn å holde ryggen stiv, og det eneste som svinger er doble pirruetter. Ikke ta meg feil, jeg elsker jazz og ballet, men nå var det bare helt sinnsykt fristende å prøve noe helt annet.

Jeg synes alle burde danse. Dans gjør deg glad, det er bra for kroppen, hjelper på kordinasjon og konsentrasjon (ihvertfall på meg), og man blir myk og smidig.

Også er det bare helt vannvittig gøy.

Jeg slo av en prat med Huyen etter timen for å spørre litt om hvilke klasser jeg burde ta og hva de forskjellige sjangrene var, og denne hyggelige lille damen ga meg en haug med info, og gjorde meg motivert til å prøve ut en del andre sjangre, som: Dancehall (Jamaikansk Reggae), Ragga Hip Hop (litt samme type), vanlig Hip Hop (for grunntrinnene i Hip Hop), Boogaloo (husker ikke helt hva det var), og kanskje hvis jeg tørr, House Hip Hop (Mye jobbing med beina, litt crazy…)

Jeg gleder meg!

… Alt jeg trenger nå er penger.

Et av de kuleste dansenummerene og feteste danserne noensinne. Uansett om du har sett denne videoen før råder jeg deg virkelig til å se den igjen. Den er simpelthen D.E.I.L.I.G.